Et hjertesukk

Er så lei av det vi hele tiden skal ta på oss. Det vi prøver å putte inn i hodene på oss selv og andre, som skal være mer enn hva vi er og gjør ut fra oss selv. Det er den vi er som er viktig, og vi kan ikke si noe verdifullt om den vi er hvis vi skal prøve å gjøre oss til det.

Hadde vi kunnet tro på den vi er, så hadde alt vært bra. Vi trenger ikke mere. Det kan hende vi føler oss nakne sånn, men vi er bra som akkurat den vi er.

Vi er faktisk best sånn. Den beste vi kan være. Uten å skulle trekke noe fra eller legge noe til.
Vi er elsket på den måten. Ikke for å skulle være noen annen.

Så gar det an å leve ut fra seg selv først, fra sannheten om seg slev slik en lever livet sitt, akkurat nå, hver dag, og så la resten følge etter?

Livet blir så lett en løgn ellers, noe vi ikke skal trenge å ta på oss.